Hva er en steinerbarnehage?

Steinerpedagogikken i barnehagealder hviler på tre sentrale grunn­prinsipper som preger alt arbeid som foregår i barnehagen. I alle tre grunnprinsipper er den voksnes rolle og tilrettelegging samt evne til egen utvikling og danning tillagt stor vekt.

Grunnprinsippene er;

  • Forbilde og etterligning som utgangspunkt for voksenrollen
  • Sansepleie som grunnlag for barnets helhetlige utvikling
  • Rytmer som grunnlag for trygghet, forutsigbarhet og improvisasjon
 
Etterligning
Steinerpedagogikken bygger på at barn i barnehagealder i stor grad lærer gjennom å være sammen med voksne som de har trygge og gode relasjoner til, voksne forbilder de kan speile seg i og derav intuitivt etterlikner. Hva og hvordan medarbeiderne utfører sitt arbeid i barnehagen har derfor stor betydning for og innvirkning på barns læringsprosesser.

Steinerpedagogikken betoner handlinger fremfor verbale forklaringer. Dette betyr ikke at den voksnes språk ikke er viktig, men at det alltid må følges opp av logiske handlinger og en væremåte som samsvarer med den kroppslige og følelsesmessige formidling. Formålet med det metodiske prinsippet om forbilde og etterligning er en godt gjennomtenkt og tidsmessig vel dosert tilrettelegging av muligheter. Som et av steinerpedagogikkens grunnprinsipper er den frie etterligningen en avgjørende forutsetning for utvikling av en fri og sosialt innstilt personlighet senere i livet.

Man oppdrar og veileder barnet ikke kun gjennom det man gjør, men også gjennom det man selv føler og det man selv tenker.

Rudolf Steiner

Gjennomskuebare prosesser og meningsfulle gjøremål gir inspirasjon til etterligning og lek. Steinerbarnehagene etterstreber å ha matlaging, vasking, hagearbeid, reparasjon av leker og andre gjøremål som medarbeidernes oppgaver. Slikt arbeid blir sett på som pedagogisk arbeid hvor barna kan hjelpe til på sine egne premisser, prøve nye ferdigheter og blir inspirert til lek.

Gjennom felles fokus og daglige gjøremål får barn og medarbeidere også en god mulighet til tilknytning og relasjonsbygging.

 
Rytme
Rytme handler om vekslingen mellom to motsatte kvaliteter eller aktiviteter som gjentas i et mønster. Steinerpedagogikken ser rytme som et bærende prinsipp i alle livsprosesser, og mennesket kan sees på som en rytmisk organisme som veksler mellom hvile/søvn og aktiv/våken tilstand. Pusten veksler mellom inn­ og utånding i et rytmisk forløp. Kunnskap om naturens rytmer blir slik et pedagogisk virkemiddel i steinerbarnehagene.

Barn er i større grad enn voksne avhengige av gjenkjennelige rytmer og rammer for å oppleve trygghet, siden små barn ikke har utviklet abstrakt forståelse og begreper om tid. Rytme og gjentakelse brukes helt bevisst som pedagogiske virkemidler for å skape trygghet, forutsig­barhet og ro, og som grunnlag for å kunne skape gode vaner. Det bør være en god veksling mellom voksenstyrte og barneinitierte aktiviteter gjennom dagen. En gjenkjennelig rytme gir også en god ramme for improvisasjon og kreativitet gjennom muligheten til å bryte med faste mønster og forventninger. I en steinerbarnehage erfarer barnet raskt at dagsrytmen er ganske lik hver dag. Aktiviteter gjennom dagen og uka har samme faste rekkefølge som barnet kan orientere seg etter.

Når barnet gjenkjenner hva som kommer etter hverandre gjennom dagen eller uka, er rytmen med på å skape en trygghet som gir grunnlag for å ta til seg kunnskap og læring. Dermed kan barnets energi i større grad brukes i lek, sosiale og kreative prosesser. Prinsippet om rytme preger også avgrensede aktiviteter, som for eksempel i den voksen­ledede ringleken (nærmere beskrivelse i kapitlet om kulturformidling). I ringleken er det gjerne en veksling mellom små og store bevegelser, rask og langsom rytme, lav og høy lyd. I barnas lek kan man også se variasjon mellom rolig og mer aktiv lek. Overganger i løpet av dagen markeres med tydelige signaler og ritualer, for eksempel kan det ringes i en bjelle, de voksne begynner å synge en fast sang, lys tennes og slukkes. Faste tider, rekkefølge og overgangsritualer skaper ro, sammenheng og forutsigbarhet for barn.

Variasjonen mellom dagene i uka kan handle om å ha en fast ukemeny eller ukentlige kunstneriske aktiviteter som hjelper barna til å orientere seg i ukas løp.

Årets rytme danner grunnlaget for årsplanene i steinerbarnehagene. Gjøremål, tema, sanger og aktiviteter har sammenheng med årstidene og høytidene (eller festene) i løpet av året og med naturens gang. Årets rytme kan synliggjøres og bekreftes gjennom å bygge opp et «årstidsbord» hvor elementer fra naturen hentes inn. Årets rytme markeres med fester knyttet til naturens gang og høytider. Årstids­festene bygger både på tradisjoner og fornyelse. Elementer som gjentas år etter år skaper etter hvert forventninger og sanseopplevelser som setter seg i kroppen og blir en del av barnets danningsprosess. Bruken av de rytmiske prinsipper som grunnlag for å skape trygghet og forutsigbarhet i barnehagelivet, gir også rom for improvisasjon. At barna av og til opplever at den faste rammen avvikes for å gjøre noe helt annet, kan virke berikende på deres kreative evner og deres syn på muligheten til å bryte med vedtatte normer og regler.

 
Sansepleie
Sansepleie dreier seg om medarbeidernes tilrettelegging, aktive handlinger og estetiske valg for å gi barna en rikest mulig sanseerfaring i barnehagen. Sanselæren i steinerpedagogikken beskriver de erfaringer mennesker gjør i omgivelsene, med andre mennesker og med vår egen kropp.

Sanseerfaringer er inntrykk og erfaringer som oppstår ved utforskning av verden. Rudolf Steiner utarbeidet en sanselære med flere sanser enn de vanlige fem og et sanse­apparat som går utover det rent fysisk målbare.

Steinerpedagogikken forholder seg til at barna trenger erfaringer med alle sanser for en sunn og god utvikling. Barnet mottar sanseinntrykk gjennom syn, hørsel, lukt, smak og berøring, men også gjennom samspill med andre mennesker, i lek, når det øver balanse, får erfaring med språk eller når det danner egne indre forestillinger i eventyrstunden.

Erfaring gjennom egne sanser hjelper barna til å bli kjent med seg selv og sin egen kropp i forhold til verden og menneskene rundt seg.

Det legges også vekt på at barna trenger tid og ro til å fordøye og bearbeide opplevelser gjennom for eksempel frilek og hvile. Særlig i småbarnsgruppene er det en pedagogisk bevissthet om å skjerme barna mot for mange og voldsomme sanseinntrykk.

Medarbeidernes kunnskap og observasjoner av barna, samt bevissthet om kvaliteter og materialer er et viktig utgangspunkt ved utforming av alt fra barnehagens fysiske omgivelser, dagsrytme, aktiviteter, måltider og ved valg av lekemateriell. Et tydelig uttrykk for dette er at nesten alt leketøy som finnes i steinerbarne­hagene er utformet i naturmaterialer hvor det er opp til barnets fantasi å bestemme endelig uttrykk eller funksjon. Rommenes utforming, fargevalg og innredning og tilrettelegging av uteom rådet er også viktige deler av sansepleien i en steinerbarnehage. Men fremfor alt får barna sterke sanseinntrykk via samspill med de voksne i helt vanlige hverdagssituasjoner. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette i stelle­ og påkledningssituasjoner og i samtaler med barna. Sanseinntrykk oppstår og sanseerfaringer tilegnes hele tiden, dette forutsetter konstant bevissthet og tilstedeværelse fra medarbeiderne.

Tilrettelegging for kroppslig aktivitet er en svært viktig del av sansepleien i barnehagealder. Medarbeiderne må legge til rette for at alle barn skal få mulighet for motorisk utfoldelse etter alder, modenhet og forutsetninger. Erfaringer med naturen er en viktig del av sanse­pleiens tilrettelegging. Ved lek i naturen blir barna via sansene kjent med naturens skiftende vær og årstider. Dette gir mulighet for mange varierte sanseopplevelser; følelsen av varm sand mellom hendene, våt sand, kald snø, gjørme, tørre høstblader som knitrer når vi trår på dem, og duften av våt jord eller blomster. Berøring, rytmer og bevegelse virker sammen med utviklingen av sosiale og kognitive ferdigheter. Dermed får opplevelser ute i naturen, leken og de kunstneriske aktivitetene en utvidet pedagogisk betydning. Læring med kroppen gir livsnære erfaringer og skaper et viktig grunnlag for at teoretisk og praktisk kunnskap skal kunne smelte sammen og stå i et balansert forhold.

 
Lek
Leken er for et barn den aller viktigste aktiviteten i barnehagen. Den er barnets egen arena for livslyst, fantasi, vennskap og relasjoner samt språklig utvikling. Forskning bekrefter at lek tidlig i livet er viktig for å bygge kreative egenskaper og evne til samarbeid, også  med forskjelligtenkende. I leken kan barna bearbeide både kroppslige og følelsesmessige inntrykk fra barnehagen og ellers i livet.

I steinerbarnehagene legges det stor vekt på å gi rom for barnas frie initiativ og lek. Lek blir ofte beskrevet som lystbetont, frivillig og spontan. Lek er en del av livet for alle mennesker, men fremstår som en helt livsnødvendig del av barndommen. Leken har stor verdi i seg selv, blant annet med tanke på den begeistring og engasjement som skapes hos barnet. I leken finnes et unikt potensial for lyst, humor og glede. Dette potensialet er selve drivkraften for utvikling, danning og læring.

Gjennom å skape gode muligheter for lek utvikles relasjoner, vennskap og sosial kompetanse hos barn. Alle mennesker har behov for tilhørighet og vennskap, og det gir trygghet å ha en å være ekstra glad i, en å ha det gøy med, en å dele interesser med eller en å fortape seg i leken med. Barnehagemedarbeiderne skal bidra til at leken blir positiv for alle involverte barn og at ingen blir utsatt for begynnende mobbeatferd, utestenging eller maktmisbruk. Mobbing og maktmisbruk kan også forårsakes av voksne, om de ikke er sin rolle og sitt ansvar bevisst.

I leken lærer barnet å håndtere motstand og konflikter, noe som krever tilstedeværende medarbeidere som kan balansere mellom å holde seg i bakgrunnen og å gripe inn når det er nødvendig. Når medarbeiderne går inn i leken skal det skje på barnas premisser, som medspiller for å bistå barnet i å mestre ulike lekesituasjoner. For eksempel kan et barn trenge hjelp til å tolke signaler fra andre barn, forstå hva som skjer og få oversikt i leken. Medarbeiderne kan også bistå barnet med å gi uttrykk for tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at det blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker sin egen lekekompetanse.

I steinerbarnehagene legges det stor vekt på utforming av gode lekemiljøer som inspirerer til lek med ulik grad av aktivitet og konsentrasjon. Inne kan det være små kroker med møbler, kjøkkenutstyr, dukker med klær og senger. Det kan være kroker for konstruksjons­lek og figurer, dyr og kjøretøy. Lekene som tilbys er i hovedsak utformet av naturmaterialer (tre og ulike tekstiler) og skal være av en slik art at barna kan bruke fantasien til å skape sin egen lek. Treklosser i ulike størrelser og fasonger, leketepper, tøydukker eller kurver med utkledningsklær kan brukes til ulike lekescenarier og åpner opp for varierte lekemuligheter.

Å få bearbeidet inntrykk og egne følelser gjennom sin fantasi er viktig. Barn som mister denne muligheten kan få problemer med å kanalisere sine frustrasjoner og sitt sinne. Måten medarbeiderne møter barna på i ulike leker og aktiviteter sier noe om hvilken verdi den aktuelle leken tillegges. Hvis for eksempel høylytt og voldsom lek alltid avledes til noe stillesittende, sendes det signaler om at rolig aktivitet verdsettes høyere og evnen til å sitte stille mer enn å springe. Medarbeiderne bør derfor aktivt diskutere hvordan de observerer og verdsetter ulik type lek og hvordan de sammen kan tilrettelegge for et rikt lekemiljø
i steinerbarnehagen.

 
Danning
Danning forener barnets individuelle og sosiale utvikling. I steinerpedagogisk sammenheng hvor man arbeider med barnets vilje, følelse og tanke i et balansert forhold, er alle disse områdene en viktig del av danningsprosessen. I barnehage­alder er viljen sterkt forbundet med fysiske behov og velvære. I steinerbarne­hagene legges det derfor vekt på å støtte barnets viljeutvikling.

Gjennom samspill med andre barn og voksne, gjennom de tre pedagogiske grunnprinsippene (etterligning, sansepleie og rytmer), og gjennom deltagelse i praktisk og kunstnerisk arbeid med hånd og kropp, utvikles viljen fra en urkraft til en mer moden handlingskompetanse. Denne danningsprosessen øker forståelsen og respekten for egne og andres behov og grenser.

Danning kan ikke skje uten samspill med omgivelsene, det er i samspill og relasjoner med andre mennesker at vi formes som individer. I møte med medmennesker øves og utvikles barnets sosiale kompetanse og empati. Barnet får gjennom sosialt samspill med andre barn og voksne opplevelser og erfaringer med å delta i et fellesskap, ytre egne meninger og tilpasse seg gruppen. Barnet blir kjent med seg selv ved å kjenne på de kanskje motstridende følelsene som følger med å måtte gi slipp på noe eller dele, for at andre mennesker også skal få det de trenger og ha det bra. Dette er viktige erfaringer på veien til å bli medborger i et demokratisk og bærekraftig samfunn.

I steinerbarnehagen arbeider vi med danningsprosessen fremfor alt gjennom at barna hver dag får god tid til å fordype seg i lek sammen med andre barn, men også gjennom deltakelse i hverdagslige gjøremål og kunstneriske aktiviteter ledet av de voksne. Gjennom deltakelse i hverdagslivets rutiner utvikler barnet sin vilje og evne til utholdenhet. Barnets forventning, undring og opplevelse av takknemlighet øves for eksempel gjennom øyeblikk av stillhet, små ritualer og tenning av lys samt feiring av de ulike årstidsfestene.

 
Voksenrollen
I steinerbarnehagen legges det stor vekt på den voksnes rolle og arbeid. Det er helt avgjørende at den voksne har evne til å skape en tilstedeværende, varm og kjærlig relasjon til hvert enkelt barn. Et lite barn merker straks om den voksne har evnen til å dele fokus og oppmerksomhet. Gjennom et nærværende og lyttende vesen kan den voksne skape en trygg og kjærlig ramme for barnet. Barnehagen skal være et trygt sted der barna blir møtt og støttet i sine individuelle uttrykk.

Erfaringer fra tidlig i livet har betydning for senere psykisk helse. Barn har grunnleggende behov for menneskelig kontakt, spesielt kontakten som oppstår i nære og stabile relasjoner. Barns evne til å regulere egne følelser kan ikke utvikles i et tomrom eller i relasjon til hvem som helst. Emosjonell utvikling skjer i relasjon til nære og trygge voksne og danner det viktige grunnlaget for en sunn psykisk helse. Et lite barn er ikke i stand til å regulere, trygge og roe seg selv fordi hjernen og nervesystemet ikke er ferdig utviklet. Kjærlighet er et helt grunnleggende element for at barnet skal ha det godt og utvikle seg. Nestekjærlighet er nedfelt i barnehageloven som en av grunnverdiene i den norske barne­hagen. Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å oppleve kjærlighet. At de voksne bryr seg og er glade for å se hvert enkelt barn, er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Trygghet og følelsesmessig stabilitet gir også barnet det beste utgangspunktet for å ta til seg læring.

Bevissthet om voksenrollen er derfor en sentral oppgave som både forutsetter kunnskap om tilknytning og relasjonsbygging, men også innsikt i egen væremåte. Steinerpedagog­ikken legger stor vekt på den voksnes evne til å stadig være i bevegelse, refleksjon og utvikling, som en del av egen selvdanning. Dette er en prioritert oppgave i steiner­pedagogikken. At den voksne er tilstede og samtidig i bevegelse henspiller på en estetisk væremåte som bygger på følelsesmessig engasjement og iakttakelse av barnet som utgangs­punkt for et dynamisk samspill mellom barn og voksen. Med en estetisk væremåte menes her både et følelsesmessig engasjement og lydhørhet for barnets behov og uttrykk, glede, humor og en kunstnerisk tilnærming både i relasjonsbygging og formidling. Gjennom steinerbarnehagenes sterke vektlegging av estetiske opplevelser gjennom hele barnehage­dagen kan barn og voksne hjelpe hverandre til å knytte sterkere følelsesmessige bånd. Den estetiske og kunstneriske praksisen er derfor en viktig del av relasjonsarbeidet
i en steinerbarnehage.

 
Medvirkning
Medvirkning – å virke med – vil si at barnet har påvirkning på sin egen barne­hagehverdag, både bevisst og ubevisst. Å medvirke betyr ikke nødvendigvis å få velge eller bestemme selv. Å ta barns rett til medvirkning på alvor handler om å være åpen for og oppmerksom på deres ulike uttrykksformer, kroppslig og verbalt, og om å tilpasse hverdagen og ulike aktiviteter ut i fra barnas behov, ønsker og interesser.

Små barn har ikke erfaringsbakgrunn nok til å mange valg ennå, de overskuer ikke konsekvensene av sine valg og skal derfor slippe å ta ansvar for dem. Hvis rammene og grensene er tydelige, kan friheten råde fritt innenfor.

Gjennom samtale og lyttende dialog legger barnehagemedarbeiderne til rette for at barnet blir sett og hørt og opplever seg som en betydningsfull person i fellesskapet. Denne dialogen krever en individuell tilnærming og forståelse fra den voksnes side, da barn i ulik alder ytrer seg på ulike måter.

Steinerpedagogikkens intensjon om å ta vare på barnets individualitet kommer til uttrykk også i arbeidet med medvirkning. Aktiv medvirkning: Store deler av dagen i en steinerbarnehag er viet leken. Selve målet med leken er at barnet skal medvirke: at det skal skape sin egen dag for på den måten å utvikle sin fantasi, kreativitet og sine sosiale evner. Barna skal også oppleve medvirkning i sin dag og sine omgivelser for eksempel ved mulighet for deltagelse i praktiske gjøremål og husarbeid. Ubevisst medvirkning: Det enkelte barns nærvær i gruppa er med å forme dagen og året gjennom medarbeidernes bevisste arbeid. Alle pedagogiske avgjørelser må tas med bakgrunn både i enkeltbarn og gruppa som helhet. Pedagogiske aktiviteter som ringlek, eventyrfortellin og kunstneriske prosjekter skal planlegges og gjennomføres med utgangs­punkt i den enkelte barnegruppen og deres behov. Voksne som til enhver tid viser at de ser barna og gir tilpasset tilbakemelding, bidrar til å støtte opplevelsen av innflytelse
og medvirkning. Barnets mulighet til å uttrykke seg: Barna uttrykker seg gjennom lek. Viktigheten av å observere barn i lek kan ikke overvurderes. Her gir barnet tydelig uttrykk for både trivsel og utvikling. Barna uttrykker seg også gjennom kunstnerisk og praktisk arbeid.
De voksne skal ha bevissthet rundt dette.

 
Kulturformidling
Steinerbarnehagene legger stor vekt på kulturformidling gjennom aktiv bruk av sanger, regler og eventyr samt et stort spekter av håndverk og kunstneriske aktiviteter. Ideen er at en kunstnerisk formidling i vid forstand skal gjennom­strømme hele barnehagedagen. Tanken om en kunstnerisk praksis og kunst nerisk holdning til arbeidet i barnehagen kommer til uttrykk i alle de tre grunn prinsippene: Etterligning, sansepleie og rytmer.

For barnehagebarn er en rik kunstnerisk formidling det viktigste elementet for å skape mening og sammenheng i den kunnskap og læring de tar til seg. Steinerpedagogikken vektlegger å knytte læringserfaringer sammen med kroppslig og følelsesmessig bearbeiding som et helt nødvendig grunnlag for å kunne utvikle varig og meningsfull kunnskap.

Ringleken, eller ringen, er en daglig samlingsstund som i hovedsak består av sanger og vers preget av årstidene, naturens forvandlinger og fester som forberedes. Samlingen omtales som ringen etter den fysiske formen samlingen har. Det å stå eller sitte i en ring er fellesskapsbyggende fordi alle kan se hverandre og medarbeiderne kan ha øyekontakt med alle barna underveis. Sanger og leker fra både den tradisjonelle barnekulturen, folkemusikk arven og steinerpedagogisk tradisjon læres inn i fellesskap i ringen. Et viktig element i den steinerpedagogiske tradisjonen er den pentatone musikken med mange sanger laget spesielt for bruk i barnehagen. Vers og sanger følges av meningsfulle bevegelser som understøtter rytme og handling. Bevegelsene fungerer da som støtte for innlæring og forståelse av språk og innhold i tekstene. Ringen bør være rytmisk i sin oppbygging, det vil si at det veksles mellom store og små bevegelser og at utvidende, kaosskapende innhold følges av samlende innhold. Barnegruppens behov og forutsetninger skal alltid ivaretas og legges til grunn
når ringen planlegges. Den samme ringen brukes jevnlig over en lengre tidsperiode. Ringen bør rammes inn av en fast begynnelse og slutt og får på denne måten også en gjenkjennelig og rituell funksjon. I mange barnehager er eurytmi et eget tilbud i løpet av ukerytmen. Eurytmien kan kalles en bevegelseskunst som gir mulighet til å uttrykke språklige og musikalske elementer gjennom samsvarende bevegelser. På samme måte som ved ringleken, understøtter eurytmidansen barns naturlige glede og behov for rytmiske, musikalske bevegelser
og kan derfor være en god støtte til barnets utvikling.

Den muntlige fortellertradisjonen står sentralt i steinerbarnehagene. Gjennom historier og folkeeventyr dannes felles referanserammer som gir unike muligheter for lek og samspill mellom barn. På småbarnsavdelingene kan historier fortelles ved naturlige samlings­punkter som måltider eller én­til­én­situasjoner. Når barna blir større, introduseres daglig eventyrstund som et tillegg til den spontane fortellingen i hverdagssituasjoner. I all hoved­sak fortelles folkeeventyr i eventyrstunden. Dette er historier som er overlevert gjennom utallige generasjoner med budskap om hvordan man kan klare seg i livet på ærlig vis
i kampen mellom det gode og det onde. Under utvelgelse av eventyr skal medarbeiderne ta utgangspunkt både i gruppen og enkeltbarna for å vurdere hva barna tåler og trenger av tematikk, oppbygging, spenning og lengde. Ved at eventyret gjentas over en periode
gis barna god anledning til å fordype seg i fortellingen og språket, og de får dermed mulighet til å utvikle både fantasi og forestillingsevne. Den voksnes formidlingsevne er tett forbundet med kjennskap og tilknytning til historien og evnen til å bruke sin egen forestillingsevne. Den som forteller frigjort fra tekst og bilder vil kunne være ekstra oppmerksom på lytternes mottakelse og reaksjoner på historien.
I perioder brukes bordteater (konkretisering og visualisering med figurer og rekvisitter) for å hjelpe barna til å oppfatte historien, skape forståelse for ord og begreper, og som en støtte for å danne egne indre bilder. Dette er spesielt aktuelt ved introduksjon av eventyr­stund og fortellerkunst. Noen ganger kan de eldste barna få i oppgave å styre dukkene/ figurene og si replikker, til glede for fellesskapet. Et tydelig pedagogisk element i steinerbarnehagene er feiringen av fester knyttet til årstid­enes skiftninger, så vel som feiringen av kulturelle fester. Dette både for å skape kulturell tilhørighet og som et rytmisk prinsipp i selve årsløpet. I hverdagen forberedes festene som bygger opp mot en høytid. På denne måten henger fest og hverdag tett sammen, de utgjør en helhet som gjensidig betinger hverandre. Årstidsfestene gir mulighet til å forsterke og berike barnets opplevelser både av naturens mangfold og kulturelle verdier og innhold. Dette sees på som et viktig danningselement i steinerpedagogikken. Kulturformidling
og danning er derfor sterk forbundet med hverandre.

 
Digital praksis
Steinerbarnehagene har ikke tradisjon for bruk av digitale verktøy ut i fra tanken om at reelle sanseerfaringer er helt sentrale for barns utvikling de første årene. Det å sanse, oppleve og føle gjennom tredimensjonale inntrykk er helt grunn­leggende prosesser for et barns videre læring og utvikling. Dette synet på viktig heten av sanseerfaringer finner også bred støtte i dagens hjerneforskning.

Steinerpedagogikken vektlegger mangfoldige opplevelser i den virkelige og ikkedigitale verden og at barna bruker tid med digitale verktøy og skjerm er i verdikonflikt med vårt pedagogiske grunnsyn.

Å vise barnehagebarn at det finnes alternativer til digitale verktøy som lek, bøker, håndskrift, muntlig formidling og levende musikk, er en viktig del av steinerpedagogikken i barnehagen.

Digitale verktøy kan ikke overta for de tradisjonelle kunstneriske og håndverksbaserte øvelsene som det legges stor vekt på i steinerpedagogi ken, både som grunnlag for sanseerfaringer og som estetiske uttrykk.

Barnehagelovens§ 2 fastslår at barnehagens innhold skal utformes i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Foreldrene har hovedansvaret for sine barn og deres oppdragelse, det anses dermed som viktig at foreldrene har et reelt valg når det kommer til pedagogikk og digital eksponering.

I spesialpedagogisk arbeid kan digitale verktøy være nødvendige og gode hjelpemidler som kan støtte barnets utvikling, kommunikasjon og mulighet for sosialt samspill.

 
Fagområdene
Barnehagemedarbeiderne har ansvar for å stimulere barnas utvikling og gi hvert enkelt barn omsorg, aksept og trygghet. Barn tilegner seg hele tiden erfaringer gjennom opplevelser og sanseerfaringer. Læringen skjer uten at barnet nød­vendigvis er bevisst på det eller har begreper om hva som er læring og hva som er lek. Prinsippet om fra hånd til hode gjelder alt arbeid i steinerbarnehagene. Det er ved å erfare med hele kroppen barnet senere danner sin kognitive forståelse og kan oppleve sammenheng.

I steinerbarnehagene ser man på fagområdene som helhetlige kompetanseområder. Områdene grenser inn til og overlapper hverandre og skal utgjøre en sammenhengende helhet for barna. På samme måte som steinerpedagogisk praksis i barnehagealder er mer opptatt av læring gjennom handling og undring enn ved absolutte faktasvar, kan man si at prosessen er viktigere enn produktet. Det å være medskapende og i utvikling stimulerer det kreative potensialet og da kan gjerne sluttresultatet bli noe annet enn man hadde planlagt. Denne uforutsigbare prosessen er verdifull i seg selv og spesielt i barnehagealder hvor undring og utforskning bør stå i fokus. Barnets undring ivaretas ved å overlate til barna å oppdage sammenhenger og sannheter. Gjennom prosess vil barna erfare hvordan ting og fenomener henger sammen, som opplevelsen av gul og blå maling som flyter sammen til en helt ny grønn farge. Medarbeiderne skal tilrettelegge for situasjoner som stimulerer barnas nysgjerrighet både i lek og i voksenstyrte aktiviteter som daglig arbeid og kunst­neriske oppgaver. Når barna undrer seg og finner løsninger selv, kan forskertrang og lærelyst vekkes og gi utbytte resten av livet.

Grunnprinsippene om etterligning, sansepleie og rytmer gir retning for og preger alt pedagogisk arbeid innenfor fagområdene. Arbeid med fagområdene skal skje på barnas premisser. Når barnas initiativ er utgangspunktet for møtet med og erfaring med de ulike områdene, gir det er godt utgangspunkt for meningsfulle opplevelser. Medarbeiderne skal støtte opp om barnas initiativ gjennom engasjement, åpne spørsmål og handlende opp følging. Steinerpedagogikken ønsker å stimulere til fortsatt nysgjerrighet og undring som grunnlag for videre kreativitet i voksen alder. Medarbeiderne i steinerbarnehagene skal ha kjennskap til fagområdene og hva ramme­planen sier om disse. Planlegging av pedagogiske aktiviteter og progresjon skal gjøres ut fra en bevissthet om innholdet i de ulike fagområdene. Det er ikke et mål at barna skal bevisstgjøres om de ulike fagområdene. Dette er et viktig didaktisk og pedagogisk skille mellom barnehagen og det senere faginndelte skolelivet.

Rammeplan for barnehagen deler barnets erfaringsverden opp i sju fagområder:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse, mat og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknologi
  • Antall, rom og form
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn